Medgründer Per Espen Stoknes i AgroPlas har tro på de innovative løsningene.
De har en klar ambisjon om å knekke flaskehalsene i verdikjedene for organisk avfall, landbruk og biogass. Nå er oppstartsbedriften Agroplas i ferd med å nærme seg proof of performance-stadiet for sin patenterte Vortair-teknologi.
Teknologien blir et viktig tilskudd til selskapets GasPlas prosess, der de i ett steg spalter naturgass og metan til hydrogengass og karbon. Også med denne teknologien er selskapet banebrytende. GasPlas reaktoren er den første i sitt slag på verdensbasis.
Fra vått slam til tørt pulver
Vortairprosessen kan redusere energiforbruket i avfall- og slambehandlingsprosesser kraftig. Målet er å oppnå 50 til 70 prosent reduksjon ved fjerning av vann fra slam sammenlignet med termiske tørker. Det betyr et potensiale for lønnsomheten ved separasjon- og gjenvinning av energi fra våtavfallsfraksjoner som mangler løsninger idag.
Ved proof of concept-stadiet oppnådde vi I høst tilfredsstillende resultater både på silica-slam, eggeskall og papirslam, forteller medgründer Per Espen Stoknes i AgroPlas. Noe forenklet kan prosessen beskrives som en mini-syklon, der man i en og samme prosess “rister” vann fra faste partikler, samtidig som restpartiklene kvernes til fint støv.
– Prosessen foregår i en kompleks gasstrøms-dynamikk, hvor nøye kontrollert luft rettes mot massen som slippes inn i syklonen. Gasstrømmen pulserer med varierende høyt og lavt trykk som skaper “ristingen”. Vanninnholdet i massen kan typisk reduseres fra 70 til 5-20 prosent i løpet av sekunder, forteller Stoknes.
Plattformteknologier med flere bruksområder
Stoknes understreker at Agroplas´ kjerneløsninger er plattformteknologier med flere separate bruksområder. Men de kan også kombineres i integrerte løsninger. Mens Vortair-prosessen skiller ut næringsrike fraksjoner som tørt, pulverisert materiale fra råtnerest fra biogass, kan Gasplas-teknologien spalte metan fra biogass til hydrogen og karbon. Til sammen kan de to nyvinningene kombinert gjøre produksjon av biogass fra våtorganisk avfall mer lønnsomt.
– I produksjon av biogass er råtneresten per i dag et avfallsstoff som produsentene ofte må betale for å bli kvitt. Med Vortairen kan slammet spaltes ved at vannet skilles fra restfraksjonen og samtidig pulveriseres. Tørket biorest er mye rimeligere å lagre og transportere, sier Stoknes. Det svarte karbonet kan også innblandes I produktet som jordforbedring..
Til nå har AgroPlas undersøkt prosessering av tørt organisk gjødsel fra slam, kalsiumkarbonat fra eggeskall og produksjon av hydrogen og karbon fra biometan i samarbeid med Lindum. I tillegg blir prosessen nå testet ut på sagflis i dialog med Moelven bruk.
Utfordringer
Hva er det som skiller AgroPlas´ plattform fra avfallshåndtering som allerede er kommersialisert?
Det er nettopp det at vi er en samlet plattform for flere segmenter. På en og samme plattform kan vi levere løsninger for bioenergi, landbruk, matproduksjon og avfallshåndtering. Dette er vår styrke, samtidig gir det oss utfordringer i forhold til virkemiddelapparatet, forteller Stoknes.
Han sikter til etablerte offentlige satsinger som Gassnova, Transnova og Innovasjon Norge. Siden Agroplas utvikler løsninger som kombinerer produkter og markeder på tvers av satsingsområdene til de etablerte finansielle ordningene, har det vært en utfordring å få gehør for forespørsler om offentlig medvirkning i utviklingsarbeidet.
Flere testinstallasjoner i 2012
– Hvor langt har dere kommet i utvikling og kommersialisering av plattformene?
Svaret avhenger av hvilke markeder vi snakker om. Det området som ligger nærmest kommersialisering, er bearbeiding av organisk avfall, der vi sammen med Lindum har kommet langt i prosessen. I løpet av 2012 regner vi med å ha testinstallasjoner oppe og gå innenfor både papirslam, treflisbehandling og biogass, sier han.
– Har dere noen indikasjoner på hvor stor energieffektivisering henholdsvis Vortairprosessoren og Gasplasreaktoren kan gi?
Så langt kan vi ikke gi eksakte svar med data fra kommersielle produkter. For Vortair arbeider vi med optimalisering av energiforbruk og skalering blant annet ved testsenteret vi etablerte i Bø i fjor sommer. For GasPlas handler det mer om å optimalisere den økonomiske verdien av karbonet som produseres, f.eks. ved å gi det høy overflate eller såkalt aktivt kull.
– Utviklingsløpet har budt på mange ufortsette hendelser og utfordringer. Men vi har mange oppløftende resultater, og håper at vi raskt skal kunne møte det stadig økende trykket fra interessenter om å holde framdriftsplanen for å komme i produksjon. Vi opplever ofte at noen av aksjonærene våre tar kontakt for å høre om det er noe de kan bidra med. Jeg ser det som uttrykk for sterkt engasjement og tro på det vi driver med, sier han.
Forening av idealisme og kapitalinteresser
Agroplas er både et eksempel på vellykket møte mellom økonomiske interesser og idealisme, og mellom veletablert industrikompetanse og oppstartsmiljø.
Mens Stoknes selv blant annet har en doktorgrad i grønn økonomi fra Universitetet i Oslo og lang undervinsings- og forskererfaring fra BI, kommer mye av prosess-kompetansen fra miljøet rundt Borealis i Bamble.
Herfra kommer blant andre Henry Sperle med sin lange erfaring fra Statoil og Borealis. I styret sitter også Ove Lerdahl som har arbeidet med såkornkapital.
Vår ambisjon er å realisere en grønn økonomi I praksis, sier Stoknes.
Den dagen vi besøker selskapet i Oslo, kommer han direkte fra WWF og YS´seminar i forbindelse med lanseringen av rapporten «Grønn økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?».
Vil etablere ny «folkeaksje»
Mens seminaret måtte fastslå en status som viser at Norge mangler en overordnet plan for å bevege samfunnet i retning av en grønn økonomi, har initiativtakerne bak Agroplas gjort det de kan for å legge til rette for at selskapet skal bli et bidrag til nettopp dette. Det vil initiativtakerne oppnå både ved å skape et bredt og allsidig folkelig engasjement og et utviklingsløp som skal gjøre investering i selskapet økonomisk interessant.
– Målet er å nå 2000 aksjonærer og etablere en likvid aksje som gir investorene et stabilt utbytte på engasjementet. Dette er uttrykk for at vi ønsker å etablere en sosialt inkluderende måte å drive selskapet på. Vi vil at Agroplas skal være både et innovativt teknologiselskap og et viktig bidrag til den grønne økonomien, sier Stoknes.
