Miljøbil Grenland: Myggen som bygger muskler

Ausland_oppsl.jpg

Bilde: Bernt Ausland, direktør i Miljøbil Grenland

Det var godt synlig da Miljøbil Grenland første kvartal 2011 lanserte sin kursendring. Adm. direktør Bernt Ausland legger håndflatene mot hverandre og rister hendene som med terninger: “New deal”.

Med det mener han at selskapet har lagt om strategien fullstendig. Endringen skapte mye blest da den ble lansert, mye med negativt fokus. Omgivelsene var opptatt av tapte el-bil ambisjoner, direktører som gikk på dagen og nedbemanning. Men styret og den nye direktøren var klippefaste i troen. Nå, allerede i slutten av det første virkeåret for den nye strategien, begynner resultatene å vise seg.

Mot et positivt resultat
Vil vi se blå tall for Miljøbil Grenland allerede i år?

Ja, våre budsjetter for inneværende finansielle år sier positivt driftsresultat, og nå halvveis i året er vi foran budsjett . Men, det er en svært spennende og krevende øvelse, sier han, og fortsetter:

Som kjent kjøpte Tata Motors seg inn med 72 prosent eierandel i selskapet allerede i 2008. Det viktigste var likevel ikke andelen, men den vekt som den nye eieren la på ervervelsen. Fra første dag som eier og helt til den siste omlegging av kursen, var det deres CEO Ravi Kant selv som hadde vervet som styreleder hos oss. Også etter at han trådte tilbake, er det tette bånd mellom Tata Motors ledelse og Miljøbil Grenland. Vi har en tett strategisk relasjon, dialog og topp oppmerksomhet.

Strategiomleggingen ble gjennomført siste kvartal 2010. Som ledd i arbeidet med ny strategi, fikk Tata Motors gjennomført en omfattende kartlegging av verdens batterileverandører, og fant at vi ligger helt i tet i verden med den batteriteknologien vi er i ferd med å utvikle.

Resultatet styrket oss i troen på at det var riktig å satse på å videreutvikle vår spisskompetanse innen batteriteknologi og fokusere på engineering og testproduksjon. Det er et velkjent faktum at batteriet er selve nøtta i all forflytning basert på elektrisk energi. Det er denne nøtta vi nå har tro på at vi er på god vei til å knekke, sier han.

I første fase satser Tata selv på å ta i bruk teknologien i den elektrisk drevne versjonen av sin småbil, Indica Vista. Lanseringen, som nå er planlagt til 2013, vil ha Miljøbil Grenlands nyutviklede Litium ion batteri som energikilde.

2011-11-29_miljobilteam_lite.jpg

Hit, men ikke lenger. Våre viktigste nyvinninger ligger på innsiden her, demonstrerer Sverre Wiik Øberg. Sammen med (f.v.) Jamie Saunders, Michael Walach og Lars I. Brisendal utgjør han en av gruppene i det helt sentrale engineeringteamet.

Som et jetfly
Hva kan du si om spisskompetansen dere har utviklet på feltet?

Jeg pleier å sammenligne Litium- Ion batteriet med et jetfly. Hvis blybatteriet er et kampfly fra mellomkrigstida, er vårt batteri et moderne jagerfly. Der mellomkrigsmodellen har oversiktlige og naturgitte virkemidler og kontroller, er det moderne jagerflyet fysisk ustabilt og krevende å kontrollere.

Til gjengjeld er effekten mangedobbel. Slik er det også med li-ion batteriet. Utfordringen ligger i å overvåke og styre battericellene som gir kraft, både med hensyn til ytelse, miljø og sikkerhet. Akkurat på dette feltet har vi kompetanse i verdensklasse, sier Ausland.

De 30 ansatte i selskapet representerer hele ni nasjonaliteter, og hvis neste nyansettelse går i boks, øker antallet nasjoner til ti. To tredeler av staben har utdanning på mastergrads nivå eller høyere og halvparten har vært i selskapet i mer enn to år.

Hvilke ambisjoner har dere?

Vi vil hevde oss i verdenstoppen innen utvikling og tidlig fase produksjon av batteriene og og batteristyringssystemet. Vi vil ikke produsere de store volumene av batterier her på Herøya, men har kapasitet til pilot-serier.  

Betyr det at dere har lagt vekstambisjonene på is?

Nei, vi vil bli større, men holde oss innen design, utvikling og prototyping av batterier. Vi overlater foreløpig til andre å ta seg av volumproduksjon, itegrering i bil og salg av sluttprodukter, sier han.

Spissteknologi
Det hevdes at den virkelig store utfordringen ligger i å finne nye løsninger for forflytning av mennesker og gods, ikke i å finne mer miljøvennlige alternativ til kjente transportmidler. Er dere engasjert i denne type totalløsninger?

Siden vi har valgt å fokusere på et spissteknologisk område, har vi ikke vårt hovedengasjement  på totalløsninger. Men vi deltar i det norske utviklingsprogrammet E-car, som ser på utfordringer for framtidig forflytningsteknologi. Vi leverer batteri og batteriteknologi til EUs 7. rammeprogram, E-future, der målet er å utvikle en miljønøytral el-bil. Jeg erkjenner også at dagens el-bil er betinget av vår forhistorie med biler basert på forbrenningsmotor. Uten bilen som ballast, ville vi ha sett en helt annen løsning for el-bil, sier han.

Når det gjelder kommersiell produksjon, har Miljøbil Grenland i dag hendene fulle med å levere til Tatas egne prosjekter. Samtidig er selskapet lydhør for nye utfordringer, og får slike i stort monn, blant annet fra Jaguar / LandRover og en europeisk forespørsel om batteri for el-scooter. Her stilles blant annet store krav til pakketering av battericellene, eller såkalte envelopes.

Inn i nye områder
Den nye strategien åpner også for å satse på spennende områder utenfor automotives – bilsektoren. Ett slikt spennende felt der Miljøbil Grenland er involvert i dialoger og forprosjekter, er innen marin sektor.

– Jeg kan nevne tre eksempler fra sektoren, sier Ausland:
Vi har kontakt med patenthaver til en ny type utenbordsmotor, en helt revolusjonerende løsning. Vedkommende ønsker vår batteriteknologi til prosjektet.
Samme aktør har under utvikling en elektrisk drevet daycruiser. Vår teknologi er ønsket som energiløsning.
Vi har to parallelle prosjekter som ser på henholdsvis elektrisk drevne hurtigbåter og elektrisk drevne ferger. Her er det også eksterne aktører som vil ha oss med som leverandør av batterier og batteristyringssystemer. I begge tilfelle er det snakk om to-skrogsbåter, noe som også har vært vanlig ved tidligere forsøk med elektrisk kraft som energi i båtdrift. Når det gjelder ferger og hurtigbåter, ligger det en tilleggsutfordring i å finne løsninger for effektiv lading. Vi tror det kan løses, sier han.

Et annet spennende område for mulig ny anvendelse av Miljøbil Grenlands kompetanse og teknologiske løsninger, er i kraftproduksjon, såkalt stationary applications. Siden verken private husholdninger eller industri og næringsliv har et kraftforbruk som er jevnt over tid, er det stor interesse hos kraftselskaper verden over for å kunne tilleggslevere strøm fra store batterier i ”peak” periodene.

Dette dreier seg om behov for løsninger med svært store batterier eller energibanker  i forhold til hva vi ellers jobber med. Vi har respekt for størrelsen, sier Ausland, og nevner som eksempel en lagringskapasitet på 1 kilowatt time per 10 kg. Når dette ganges opp med antall Kwh som skal til for å møte energibehovet, er det ikke vanskelig å forstå at det må bli snakk om store batterier.

Vi gjetter at dere har tenkt på en løsning?

Ja, selv om det er store batterier, så behersker vi de teknologiske løsningene som skal .

Til tross for fokuset på å levere til Tata og stramme tidsfrister i de kommersielle prosjektene, blir det altså tid til innovasjon og produktutvikling. Det ville være en direkte trussel for selskapets framtid om vi ikke la vekt på dette aspektet, sier Ausland. På veien ut lar han oss passere gjennom det aller helligste, engineering-rommet,  der detaljer i batteriteknologien legges på plass. Rommet og de som jobber der, er både hjerte og hjerne når Miljøbil Grenland nå viser muskler og skal demonstrere for verden at den nye strategien holder vann.